Av og til når jeg er alene hjemme har jeg min egen filmklubb hvor jeg ser gamle filmer jeg burde ha sett og som jeg også har lyst til å se. Søndag så jeg først À bout de souffle (Godard 1960), dernest North by Northwest (Hitchcock 1959). Jeg fikk først lyst til å klippe meg kort og så bli platinablond. I går jeg seg Stranger on a Train (Hitchcock 1951). Ikke snakk med fremmede på toget. Jeg er fornøyd med filmklubben. Det serveres te og nonstop.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar